Del med venner, , Google Plus, Pinterest,

Skriv ut

Publisert i:

Med ryggen mot mørketida

***

© by Lars Åke Andersen

Bjørnson valgte seg april, for den smiler og smelter. Andre velger seg juni, da kommer feriepengene. Selv velger jeg meg februar, den blideste av de alle. Måneden som snur ryggen til mørketida og gir rom for renselse.

Februar gjør ofte lite av seg, den er kort og ofte uten de store hendelser. Men her i nord er det februar som er vekstmåneden for sola. Etter at den titter så vidt fram og tenner håpet mot slutten av januar, bruker den februar til å stige opp og gi oss flammende himler, dagslys og energi. Den setter mørketida i skyggen.

Februus var den romerske guden for renselse og har gitt navnet til måneden. Som opprinnelig var årets siste, og dermed i denne man puttet inn en skuddårsdag på slutten når det var nødvending å hente seg inn i kalenderen. Romerne knyttet måneden til renselse.

På dansk het perioden blidemåned, fordi været klarna opp og ble blidere. Akkurat som mange nordlendinger etter mørketida. Ordet blid betydde også skinnende, så februar er egentlig heldig stilt med positiv klang.

Lyset er gjerne helt magisk i februar, det er både blåtime og gylne fargespill ved fjellene. Fordi sola står ute i horisonten, og ikke midt på himmelen gir den et flatterende sidelys som fotografene hyller. Det eneste negative må være at den kommer så lavt at man får sola i øynene når man kjører bil. Ellers er februar bare vakker.

Noen gode hendelser har også februar. All hjerters dag kjenner vi jo alle, valentinerdagen som berører oss med kjærlighet. I tillegg alle mødres dag, morsdagen, der vi hyller våre mammaer med selvlagde kort. Og så vinter-OL da, men det er dessverre ikke hvert år.

For de med lønn er det jo en fantastisk måned. Så kort, men likevel får man full utbetaling! For at dette ikke skal ramme arbeidsgivere for hardt er det hvert fjerde år lagt inn en ekstra dag.

Grunnen til at februar er så kort har mange forklaringer. Én er at man ville vinteren skulle være over tidligere, en annen at måneden måtte ofre dager til august fordi måneden til keiser Augustus måtte være lang, like lang som Cæsars måned, juli. Det er nå så. Men en effekt av de få dagene i februar er at den som eneste måned kan oppleve ikke å ha fullmåne. Det er eneste ulempen. Og vet dere hva, det skjer nå i 2018, februar blir uten fullmåne! Det har ikke skjedd siden forrige årtusen, i 1999. Hvor er tv-sendingene?

Vel, det var nå en avsporing. Jeg liker februar fordi lyset springer ut som lam på sommerbeite. Energien siver inn og nå er det bare å hengi seg mot lysere tider. Æ velge mæ februar!

Del med venner, , Google Plus, Pinterest,

Artikkel av Lars Åke Andersen

Lars Åke Andersen

Jeg er en profesjonell fotograf i Tromsø, som har hatt foto og journalistikk som yrke i over 15 år. Tidligere jobbet jeg mange år som fotojournalist i Nordlys og iTromsø.. De siste årene har jeg hatt oppdrag for diverse publikasjoner og institusjoner. Nå er jeg faglig leder i magasinet Nordfra.

15 posts