Del med venner, , Google Plus, Pinterest,

Skriv ut

Publisert i:

I Norges nasjonalfjells rike

På tur i Tysfjord. Det er kortere enn du tror, til mer enn du aner

© by Asgeir Kvalvik

Boken «På tur i Tysfjord» tar deg med på tur i spektakulær og variert terreng i det forfatteren selv beskriver som naturens smykkeskrin.

For hvor finner man ellers en så variert natur innen en og samme kommune, spør Asgeir Kvalvik, forfatteren av boken.

Forfatter og fotograf Asgeir Kvalvik.
Forfatter og fotograf Asgeir Kvalvik.

Her finner du blant annet Norges nasjonalfjell Stetind, Norges flotteste topptur – Halls fortopp, spektakulære grotter, samt en av landets største isbreer.

Asgeir har de siste 30 år vært mye ute i Tysfjordnaturen og fotoutstyret har alltid blitt pakket først i sekken.

I 1992 ga han sammen med Kurt Solberg ut praktboka «Mellom bratte fjell». Asgeir har kommet på andre plass i Norgesmesterskapet i naturfoto, og har siden 2004 årlig gitt ut den populære Tysfjordkalenderen. Og nå aktuell med boken «På tur i Tysfjord».

Norges nasjonalfjell Stetind

Stetind er et sagnomsust fjell innerst i Stefjorden i Tysfjord kommune i Nordland. Fjellet har fra gammelt av vært et karakteristisk seilingsmerke for sjøfarende langs Nordlandskysten, og ble i 2002 kåret til Norges nasjonalfjell.

Stetind reiser seg loddrett opp av havet med fryktinngytende granittsva mot toppen.Her skulle det, i følge et gammelt sagn, finnes et lite tjern med gullfisk.

Stetind ble første gang besteget 30. juli 1910 av Ferdinand Schjelderup, Carl Wilhelm Rubenson og Alf Bonnevie Bryn. Før det hadde flere kjente tindebestigere fra både inn- og utland forsøkt å nå toppen. Eventyr og berømmelse lokket. Sommeren 1888 fikk datidens mest kjente tyske tindebestige, Paul Grussfelt, sammen med den norske fjellpioneren Martin Ekroll, sin drøm knust. Dansken Carl Hall fikk bygget sin varde på fortoppen som bærer hans navn, men kom ikke lengre. Heller ikke engelskmannen Willian C. Slingsby, som senere beskrev Stetind som «the ugliest mountain I ever saw», nådde toppen.

Et kvart århundre etter førstebestigningen innførte Arne Næss bolteklatringen i Norge. En ny utvikling var igang. I 1936-37 klatret Næss flere imponerende tekniske ruter til toppen av Stetind, blant annet Sydpillaren. Professoren og filosofen etablerte seg som selve kongen av Stetind, og foretok i 1963, sammen med R. Høybakk og K. Friis Baasted, den første vinterbestigningen av fjellet via Østveggen.

Kilde: www.stetind.nu

Turbeskrivelser

I boken «På tur i Tysfjord» får du beskrevet og blir tatt med på 60 ulike fotturer og 10 sykkelturer. Turene spenner fra enkle, kortere hverdagsturer til litt mer spektakulære, krevende turer.

 

Stetind – Norges nasjonalfjell

På tur i Tysfjord Snart på toppenHar du lyst til å bestige Stetind, fjellklatrernes drøm, Norges nasjonalfjell? Gjør det! Du tror det er uoverkommelig, men er det slett ikke.
Det finnes flere turselskap, som guider interesserte til topps. Det majestetiske fjellet har med sin glattpolerte granitt og fantastiske beliggenhet i uminnelige tider trollbundet fjellklatrere fra hele verden.

”Det er det mest magiske jeg har gjort i mitt liv, samtidig det jævligste. Allikevel har jeg lyst til å klatre på toppen en gang til” Ord fra Ida Nøstdahl etter at hun hadde vært på toppen av Nasjonalfjellet Stetind, som 15 åring.

Se turbeskrivelse

Gradering: 5
Lengde: 5.5 kilometer
Tid: 6 timer
Høyde: 1392 høydemeter
Kart:
Nordeca, Norge – serien 1035
Tysfjord
Statens Kartverk kartblad 1331-3
Kjøpsvik/Gasloukta

Koordinater:
Parkering:
33W05642275 UTM7563367
Halls fortopp: 33W0566400 UTM7561730
Stetind:33W0566104 UTM7562134

Nyttige nettsider

www.stetind.nu

www.visitstetind.no
www.nordlandturselskap.no
www.nordnorskklatreskole.no

Tidskrift med klatreruter. Norsk Tindeklubb ”Alpinklatring 2015”

Adkomst

Dersom du kommer langs E6 nordfra tar du av fra E6 ved Sætrankrysset og følger Rv 827 17.5 kilometer mot Kjøpsvik. Her parkerer du på rasteplassen ved foten av Stetinden.
Kommer du sørfra med ferge fra Drag til Kjøpsvik følger du Rv 827 16 kilometer nordover i retning mot Narvik.

Turen

Turen til toppen av Stetind er den eneste i denne boka der det kreves klatreutstyr og guide eller egen klatreerfaring.
I tillegg må du ha en god del is i magen, mangle høydeskrekk og rimelig god kondisjon. Dette er en tung og utfordrende tur. Er du villig til å gå litt utenfor komfortsonen din er premien at du får sette foten din på et av Norges mest klassiske klatrefjell.

Norges nasjonalfjell var lenge uovervinnelig for alle som prøvde å nå toppen. Mange prøvde seg, men måtte vende nesen ned mot Svartvatnet igjen med halen mellom beina. Førstebestigningen kom først i 1910. Turen tas med fordi flere og flere turgåere vil litt høyere enn Halls fortopp.

Fra rasteplassen følger du den tydelige stien opp langs elva gjennom bjørkeskogen. Turen opp til Svartvatnet er lettgått og utsikten blir bare flottere og flottere fra skoggrensen opp til Svartvatnet. Når du nærmer deg Svartvatnet passerer du et parti med steinur.
Oppe ved Svartvatnet er du halvveis til Halls fortopp. Fyll opp vannflaskene før går videre, da det kan være vanskelig å finne vann på turen videre opp.
Fra Svartvatnet fortsetter du gjennom noe steinur mot en liten høyde. Fra høyden ser du den videre veien diagonalt opp fjellsiden. Den første delen er seig, bratt og krevende.
Den siste fjerdedelen mot Halls fortopp er lettgått og når du kommer opp til varden møtes du av en dramatisk utsikt mot toppen av Stetind og landskapet rundt.

Utsikten fra fortoppen videre mot selve toppen er skremmende for mange. Fjellveggen går loddrett 7-800 meter ned til skoggrensa fra den kvasse eggen. Normalruten går langs Sydøstveggen og er den enkleste og mest benyttede ruta. Alle de andre klatrerutene til toppen er beskrevet i rene klatreguider.

De fleste som skal til toppen har lagt høydeskrekken igjen hjemme i kjøkkenskuffen, for andre blir fjellet for voldsomt og toppturen stopper på Halls fortopp. Toppen av Stetind en ser nærmest uinntagelig ut.

Turen fra fortoppen krever sikringsutstyr, klatreseler, kiler, slynger og tau. Dette tar du på deg på Halls fortopp. Du går ned utspringet fra fortoppen på venstre side av kammen.

Videre er det er utfordrende partier, som mildt sagt er luftige. En del av eggen er så kvass at du kan sitte overskrevs på den. Vanskeligste biten er «de ti forbitrede fingertak», en travers der du kun henger etter svette fingertupper og entrer deg langs fjellveggen med 7-800 loddrette meter Tysfjordgranitt mellom deg og skoggrensen.

Da er det at du skal «tacka dina gudar» å håpe at sikringene og klatretauet holder hva ISO standarden lover.

Når du så har kommet forbi fingertakene er den siste biten opp mot toppen forholdsvis grei å komme seg opp. Normalt går det opp mot to timer fra Halls fortopp til du er oppe på toppen av Stetind.

Selve toppen er stor som en halvfotballbane. Leter du godt finner du kanskje tjernet med gullfiskene i, eller så lever sagnet videre til kommende generasjoner fjellklatrere.

Loggboken finner du i toppvarden og signering her er obligatorisk før returen ned til rasteplassen 1391 høydemeter lavere.

 

Indre Tysfjord – Paurohytta

Paurohytta har en av de flotteste beliggenhetene av alle hyttene til Narvik og omegn turistforening. 700 meter over havet kneiser den stolt på et nes like over det fiskerike vannet. Hovedhytta har 6 sengeplasser.

Ta turen, det koster litt innsats, du blir svett og det er et stykke å gå. Belønningen får du ikke bare når du sitter i hytteveggen eller står på et nes og fisker. Hele turen fra kaia i Sørfjord er en opplevelse.

Se turbeskrivelse

Lengde: 26 kilometer
Tid: 9 timer
Høydemeter: 700 meter
Kart: Turkart Grenseleden/Radjebalges

Adkomst

Innerst i Indre Tysfjord ligger Sørfjord, 17 kilometer fra hurtigbåtkaia i Kjøpsvik. Du er avhengig av egen båt eller du kan leie skyss hos Brødrene Johansen skyssbåter.

Turen

Skjermbilde 2015-10-20 kl. 10.53.28Fra kaia i Sørfjord følger du anleggsveien opp forbi Øvre Sørfjordvatn. Veien videre går oppover serpentinsvinger og minner om den litt mer kjente Trollstigen. Etter hvert som du spiser høydemeter blir utsikten bare mer og mer imponerende.

De første 500 høydemeterne opp til Dambrakka kjennes godt i lårmuskulaturen. Når du er kommet opp på høyden ved pumpehuset, slik at du ser inn mot Damdrakka og demmningen ved Brynsvatnet, tar du til venstre fra veien. Du fortsetter mot den store strømmasten 20 meter fra veien og følger ryggen videre opp i sørøstlig retning.

Her er ingen sti og bare spredt vardemerking.

Videre innover Tverrelvhalsen på nordsiden (venstre) av Brynsvatnet treffer du merkingen til Nordkrafts vintervei mot den private nødbua (830 moh).

Følg denne merkingen (glassfiberstenger med pil på toppen) inn hele Tverrelvhalsen. Innerst på Tverrelvhalsen svinger du østover. Du følger fortsatt merkingen som er gjort med de 3 meter høye glassfiberstengene.

Du møter en ny stigning før du når høyden der du ser innover mot nødbu og Skogvatnet.

Fra nødbu følger du svabergene nedover og fortsetter gjennom det trange dalføret du ser fra nødbua. Du følger videre spredt vardemerking på venstre (nordside) av Skogvatnet.

Før snøsmeltingen er ferdig i midten av juli, kan det være utfordrende å krysse elva fra Fonnvatnet. Det tryggeste vadestedet er langt ned mot Pauro, der elva er på sitt bredeste.

Fra Skogvatn gjenstår det omtrent 7 kilometer til Paurohytta. Veien er delvis merket med varder. De siste kilometerne til hytta er vardemerkingen god.

Få hytter har flottere beliggenhet enn Paurohytta, der den ligger på et solrikt nes like over vannet.

Utsikten, stillheten og kosen i hytteveggen er fantastisk. Alt slitet opp bratte bakker, vading av elver og tidvis dårlig merket vei glemmes fort.

Jeg håper dere blir inspirert til snøre på dere turskoene alle sammen og gjerne sammen med hele familien. Det er kortere enn du tror til mer enn du aner!

Author's image

Forside turbok Tysfjord

Les mer, eller bestill boka her – www.påturitysfjord.no

Del med venner, , Google Plus, Pinterest,

Artikkel av Kjell Hansen

Kjell Hansen

Ansvarlig redaktør for magasinet Nordfra. Lidenskap for Nord-Norge med alle de mulighetene landsdelen gir. Heier på de mange ildsjeler og gründere som tar sats og er med på å skape arbeidsplasser på små som store steder i nord. Opprinnelig fra Narvik, bosatt i Tromsø og har sitt ferieparadis i Lofoten/Vesterålen.

10 posts